Før plasten kom var penger den vanlige måten og betale for varer og tjenester. Å betale med penger var både tungvint og farlig. Ende tilbake til ca 9000 år føre Kristus med boskap og kameler tok valutaen merkelige former, fra skjell, bronse og kopper imitasjoner av skjells og gull og sølv nuggets til kinesisk hjorteskinn og halsbånd laget av indianerne i USA.
Ende fra begynnelsen gav kredittkort betydelige fordeler over alle typer av penger. Et kredittkort kunne man ha i lommen, det var relativt sikkert og det hadde ingen egenverdi. Et kredittkort hadde også fordelen av at det gav deg tid til å betale dine regninger, til kun et lite gebyr. Her er en liten men fascinerende oversikt over kredittkortets historiske utvikling.
Den tidlige begynnelsen
Ifølge den amerikanske historikeren Jonathan Kenoyer går konseptet av å bruke instrument uten egenverdi for å gjennomføre banktransaksjoner 5000 år tilbake i tiden, til når de gamle Mesopotamierne brukte brikker i leire for å gjøre byttehandel med Harappan sivilisasjonen. Denne måten og handle på var tungvint men den forenklede byttehandelen.
I 1800-tallets America under den vestlige ekspansjonen av landet brukte handelsmenn kredittmynter og betalkort for å gi kreditt til lokale farmere og rancheiere for å la de betale sine regninger innen de hadde inn-høstet sine avlinger og solgt sitt kveg. Dette var positivt for samfunnet som helhet.
På tidlig 1900-tall tok noen varehus og oljebedrifter kreditt et steg frem åt gjennom å gi ut proprietære kort som gav kundene tilgang til kreditt eller til en kredittkonto hos deres egen butikk. Dette var en foregangere til dagens butikk-kort. Slike kort gav kun kreditt hos den aktuelle butikken og var gitt ut med hensikten til å holde på kundene og gi bedre service, ikke å forenkle betalinger generelt.
De første kredittkortene kommer ut på markedet
Det første betalkortet utgitt av en bank går tilbake til 1946 da bankmannen John Biggins fra Brooklyn lanserte betalkortet Charg-It. Alle kjøp med Charg-It kortet ble videresendt til Biggins bank, mellommannen som refunderte kjøpmannen og fikk betalt fra kunden til hva som kom å bli kjent som «the closed-loop system». Betalinger kunne kun bli gjort lokalt og kun bankkunder kunde få et Charg-It card. 5 år senere begynte New Yorks Franklin Bank og gi ut sitt første betalkort til sine kunder.
Diners Club kortet som kom ut i 1950 var inspirert fra en situasjon da Frank McNamara glemte sin lommebok når han spiste på en bedrifts middag på restauranten New York’s Major’s Cabin Grill. Noen måneder senere kom McNamara tilbake til restauranten med sin partner Ralph Schneider med et lite pappkort og et tilbud som resulterte i at Diners Club Card ble født.
Diners hevder at deres kort var det første kortet som ble utbredt brukt. Selv om handelen med kortet var gjort på kreditt var Diners Club teknisk sett et betalkort fordi regningen måtte betales i slutten av måneden. I 1951 hade Diners Club 20,000 kunder.
American Express kortet som ble lansert i 1958 hadde et lite annet opphav. Selskapet som ble grunnet i 1850 som en konkurrent til U.S. Postal Service gav ut postanvisninger i 1882, de fant opp reisesjekker i 1891 og gav ut et betalkort for reise så tidlig som i 1946, innen Diners Club kom ut.
American Express kom kjapt til andre milepæler som å gi kreditt til andre land og de introduserte sitt første kort i plastikk i 1959 som erstatte kort i kartong og celluloid. Innen 5 år var 1 million American Expresskort på markedet som kunne brukes hos 85 000 butikker, både innlands og utenlands.
Bankkort og revolverende kreditt
Store banker kom til å lansere sine egne konsument kort, men med en velkommen twist. Istedet for å måtte betale hele det utestående beløpet hver måned kunne kundene nå betale kun deler av det utestående beløpet og la kredittbalansen gå videre inn i neste måned mot en finansiell kostnad, normalt renten.
Bank of America var først ute i 1958 og gav ut BankAmericard kredittkort uoppfordret til utvalgte markeder i California.
I 1966 gikk BankAmericard ut nasjonalt for å bli det første lisensierte kredittkortet for generelt bruk. Kortet kom til å bli omdøpt til Visa et tiår senere for å indikere internasjonal tilhørighet.
I 1966 kom også en gruppe Californiske banker til å forme Interbank Card Association (ITC), hvilken kom å gi ut det andre kredittkortet for generell bruk i USA, idag kjent som MasterCard. MasterCard kom til og konkurrere direkte med den lignende Visa organisasjonen som begge hadde styrer sammensatte av ledere fra medlems-banker.
Ulikt de konkurrentene så konkurrerer bankkort organisasjonene i et «open-loop» system som krever internt samarbeid mellom bankene og overføring av kapital. Initialt måtte bankene velge mellom Visa eller MasterCard, men på senere tid kan bankene bruke begge organisasjonene.
Reguleringer
Populariteten av kredittkort eksploderte på 1970-tallet. Dette førte med seg at lovgivningen for at belyse konsumentklager mot denne kjapt voksende ikredittkort også eksploderte.
Det kom flere viktige reguleringer på 70-tallet i USA. Blant annet:
The Fair Credit Reporting Act of 1970 begrenset innsamlingen og bruken av kreditt rapport data.
The Unsolicited Credit Card Act of 1970 forbød utgivere fra å sende aktive kort til kunder som ikke hadde spurt etter dem.
The Fair Credit Billing Act of 1974 endret the Truth in Lending Act for å tøyle aggressive faktureringsmetoder og gav kunder mulighet til å gå inn i tvist og klage om feil i fakturering.
I 1974 kom også the Equal Credit Opportunity Act som forbød utlånere til å diskriminere mot søkere basert på kjønn, rase, nasjonal tilhørighet, status som gift eller ugift, og religion.
The Fair Debt Collection Practices Act i 1977, kalt FDCPA endret the Consumer Credit Protection Act til å forby aggressive inkasso metoder og gjorde om på og skydde skyldnerens rettigheter fra aggressive tredjeparts inn drivere av gjeld og inkassoselskaper.
Sears Corporations Discover Card kom ut i 1986. Discover kom til å gå til sak mot Mastercard og Visa for at de mente at de hindret deres konkurranseevne på en ulovlig måte. I 2004 slo U.S. Supreme Court fast at alle banker fikk lov til å gi ut multiple kort på ulike merkevarer og systemer.
I 2009 kom Credit Card Accountability, Responsibility and Disclosure Act, aka the CARD Act, i farvannet av bankkrisen i 2008-2009 som gav større transparens for kunder og tok vekk og reduserte en mengde overtredelser av utgiverne som kjappe høyninger av renten, gebyrer for sein betaling, gebyrer for overtredelse av kredittgrensen.